Jobbesurr 17 juni

Jeg vil bare si at det gikk bra den dagen (15 juni), jeg klarte å få det bra. Dvs jeg glemte hele greia med å klare å ha det bra. Jeg bare hadde det.
Nå sitter jeg i atelieret mitt på Grønland og prøver å ha det bra. Jeg maler ikke som jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Og nå har jeg ikke malt i så mange timer at det ikke er noen vits i å begynne nå. Jeg kjenner vel at sommerferien er på vei og at nedtrappingen har begynt. Det er ikke bare, bare å være sin egen sjef. Selv om jeg må si – ettersom dette hypotetisk sett kan bli lest av andre, fordi det er en blogg – for ikke å bekrefte manges syn på kunstnere som noen slabbedasker som sitter og venter på INSPIRASJONEN, at jeg er ganske disiplinert til vanlig. Men noen ganger er jeg det ikke. Og nå er sommeren her og den roper på meg. Den sier at jeg skal gå ut, og at jeg ikke trenger å gjøre noe mer her i dag. Ok, jeg kommer, roper jeg tilbake.

Sommersurr 15 juni 2009

Sommeren er her. Jeg sitter i annekset med macen – og et lite glass calvados. Jeg har vasket opp en kjempeoppvask etter familietreffet i går. Jeg har hengt opp en klesvask. Og jeg har denne uroen i magen hele tiden. For alltid føler jeg at jeg gjør feil ting. Jeg droppa jobben i dag, for jeg hadde jo bestemt meg for at mandager er fridager for meg. For lenge siden bestemte jeg det. Men jeg drar til atelieret hver eneste dag allikevel, for den lille hissige djevelen av en sjef sitter på skulderen min og pisker meg av gårde. Jeg orker ikke gå inn i det der med at det er jeg som sitter der. Skål. Jeg prøvde å grine ut noen stresshormoner, for det har jeg lest at man kan, men jeg fikk det ikke til, selv om tristheten fyller meg til randen. Hvorfor i helvete kan jeg ikke ha det bra også når jeg setter meg ned og gjør ingenting? Hva er det som lurer der inne, der borte hvis jeg slipper taket og lar meg sige ned i stolen med ingenting annet enn meg. Det vet jeg ikke. Jeg har jo til og med nå macen i fanget og mobilen på bordet ved siden av det lille glasset. Jeg kan ikke bare sitte og nyte stunden og synet av rosebusken som blomstrer nesten helt inn i annekset uten å beskrive det digitalt. Eller kan jeg? Og calvadosen får meg til å føle meg alkoholisert, selv om jeg prøver å mane fram champagnenytende livskunstnere som sitter der i morgenkåpen med glasset, og sanger som ”blå castello midt på dagen, med portvin til”, eller hva det var.
Men det er sommer, rosene blomstrer. Så nå får du jaggu ha det bra. NÅ. Du kan være hjemme så mye du vil, og du kan gjøre akkurat hva du vil. Du MÅ ikke sitte her og drikke calvados, det må du ikke, men nyt sommeren og dagen, da, i hvert fall. OK?

Ok.

Med staver til Grønland - nybegynner i stavgang

I det siste har jeg gått til Grønland. Kanskje 3-4 ganger i uka. Jeg tror det er ca 1 mil fra Lier, der jeg bor, til Grønland, der jeg jobber. Grønland i Drammen, altså. Jeg hadde ikke planlagt å bruke staver, men jeg visste det var glatt, og de sto der ved siden av utgangsdøra. Det er sånne periskopstaver, som man trekker ut. Jeg har aldri brukt staver når jeg går før, og ante ikke hvor lange de skulle være, men jeg trakk dem ut til maks lengde, som var ca 90 cm. Litt korte, syntes jeg, men veldig greit også, det ble liksom som to stokker. Jeg sa ha det til Mannen, og ga ham et kyss. "Vi har kysset", sa han. Det hadde jeg glemt. I vår alder kysser man bare akkurat så mye som man må. Så gikk jeg. Jeg følte meg dum fra første stavtak, og håpet at naboene sov enda. Men det føltes også ganske trygt på glatta, og det rare var at jeg straks begynte å gå veldig fort. Det var akkurat som stavene dro meg med. Jeg møtte en bil nede i veien, og jeg kunne lese på munnen til sjåføren at han sa til sidemannen " det der ser passe teit ut". Jeg var inne på tanken å kaste stavene ut i veikanten, men kom etter hvert inn i en fin rytme, og jeg klarte å tenke på andre ting enn at jeg gikk med staver. Men etter cirka en halv time, nesten ved Amtannssvingen, begynte lengden på stavene å oppta meg mer og mer, og til slutt stoppet jeg for å undersøke stavene nærmere. Og oppdaget at de kunne trekkes ut et sted til. Jeg trakk dem ut til armhulelengde, samme lengde som skistaver skal være. Og dette ble jo noe helt annet! Jeg følte at jeg gikk på ski, og det ble mye mer schvung over gåinga. Etter enda en halvtime nærmet jeg meg byen, og jeg begynte å møte folk. Og jeg likte meg ikke, det må jeg si. Jeg prøvde alt jeg kunne å se minst så gammel ut som jeg er (58), for gamlinger har jo lov til alt, også å gå med staver i byen. Men så var det klærne. Jeg var jo kledd for byen, med 3/4 lang kåpe, olabukser og liten håndveske over skulderen. Men jeg måtte jo bare stå ut løpet, og etter en og en halv time var jeg framme. Akkuret samme tida jeg pleier å bruke. Når jeg gikk hjemmefra hadde jeg vondt i den ene skulderen, nå hadde jeg vondt i begge skuldrene.
Konklusjonen er:
- Staver gjør at man føler seg litt tryggere hvis det er glatt – og litt dummere.
- Man bør finne ut om hvordan de skal brukes før man går
- Kle deg sporty
- Vær gjerne ganske gammel
- Man sparer ikke tid
- Man blir litt mer sliten enn uten staver, og bruker antagelig mer energi

Kommer jeg til å bruke staver på denne strekningen igjen? Kanskje. For jeg prøver jo å snu utviklingen med å legge på meg gjennomsnittlig ett kilo i året, for å slippe å veie 114 kg på hundreårsdagen min.
IQ-test: Hvor mye veier jeg?

PS1. Jeg skal ikke fortsette å blogge om stavgang. Dette var bare en bloggeprøve, for å finne ut hvordan man i det hele tatt blogger. Hvis det skal ha noen mening, bør nok bloggen være relatert til mitt daglige virke, som man kan se mer av på www.kamelona.no.

PS2. Dette fant jeg om stavgangteknikk da jeg googlet "stavgang":
(jeg har gjort alt feil)

På www.iform.nu:

3 teknikker du lærer raskt Det er lett å gå med staver, selv om armbevegelsene kan føles litt for raske i begynnelsen. Men man blir fort vant til det, og etter hvert som rytmen kommer, kan man skifte mellom de forskjellige teknikkene. Husk at stavene alltid skal føres - ikke støtes - i underlaget.
Vekselsving Beveg stavene i den rytmen armene arbeider i når du går vanlig, det vil si vekselvis høyre og venstre stav fremme, og samtidig fører du motsatt ben frem. Sett ned staven ved hælen til den fremre foten. Bruk stavene til å trekke kroppen fremover og senere i bevegelsen til å skyve kroppen frem. Senk skuldrene og se fremover. Konsentrer deg om å bruke armene, og spark fra med stortåen slik at leggmusklene aktiveres. Ha et fast grep rundt staven når du setter den i bakken, og slipp etter hvert som armen glir bakover slik at du til slutt holder med bare tommel- og pekefinger.
Parallellsving Jobb synkront med armene. Sett begge stavene i bakken ved hælen på den foten du har fremme. Du trekker først kroppen frem med begge armene samtidig og skyver deg frem når stavene er bak kroppen. Også her skal du løsne grepet rundt stavene slik at du ender opp med å holde med tommel- og pekefinger. Parallellsving er en fin måte å variere gangen på, eller når du skal opp eller ned bratte bakker.
Skitak Her går eller løper du ved å sparke ekstra fra med foten slik at bevegelsene blir mer hoppende og glidende og armbevegelsene større. Også her setter du staven ned ved hælen til den foten som er foran, og grepet rundt staven løsnes i takt med at den beveger seg bakover. De kraftfulle bevegelsene gjør at skrittene blir lengre, og det blir hardere for kroppen.

Nå har jeg opprettet en blogg!

Nå har jeg også blitt en blogger. Og jeg er visst ikke helt klar for det, for jeg kommer ikke på noen ting å skrive. Jeg får sove på det.