Jobbesurr 17 juni

Jeg vil bare si at det gikk bra den dagen (15 juni), jeg klarte å få det bra. Dvs jeg glemte hele greia med å klare å ha det bra. Jeg bare hadde det.
Nå sitter jeg i atelieret mitt på Grønland og prøver å ha det bra. Jeg maler ikke som jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Og nå har jeg ikke malt i så mange timer at det ikke er noen vits i å begynne nå. Jeg kjenner vel at sommerferien er på vei og at nedtrappingen har begynt. Det er ikke bare, bare å være sin egen sjef. Selv om jeg må si – ettersom dette hypotetisk sett kan bli lest av andre, fordi det er en blogg – for ikke å bekrefte manges syn på kunstnere som noen slabbedasker som sitter og venter på INSPIRASJONEN, at jeg er ganske disiplinert til vanlig. Men noen ganger er jeg det ikke. Og nå er sommeren her og den roper på meg. Den sier at jeg skal gå ut, og at jeg ikke trenger å gjøre noe mer her i dag. Ok, jeg kommer, roper jeg tilbake.

Sommersurr 15 juni 2009

Sommeren er her. Jeg sitter i annekset med macen – og et lite glass calvados. Jeg har vasket opp en kjempeoppvask etter familietreffet i går. Jeg har hengt opp en klesvask. Og jeg har denne uroen i magen hele tiden. For alltid føler jeg at jeg gjør feil ting. Jeg droppa jobben i dag, for jeg hadde jo bestemt meg for at mandager er fridager for meg. For lenge siden bestemte jeg det. Men jeg drar til atelieret hver eneste dag allikevel, for den lille hissige djevelen av en sjef sitter på skulderen min og pisker meg av gårde. Jeg orker ikke gå inn i det der med at det er jeg som sitter der. Skål. Jeg prøvde å grine ut noen stresshormoner, for det har jeg lest at man kan, men jeg fikk det ikke til, selv om tristheten fyller meg til randen. Hvorfor i helvete kan jeg ikke ha det bra også når jeg setter meg ned og gjør ingenting? Hva er det som lurer der inne, der borte hvis jeg slipper taket og lar meg sige ned i stolen med ingenting annet enn meg. Det vet jeg ikke. Jeg har jo til og med nå macen i fanget og mobilen på bordet ved siden av det lille glasset. Jeg kan ikke bare sitte og nyte stunden og synet av rosebusken som blomstrer nesten helt inn i annekset uten å beskrive det digitalt. Eller kan jeg? Og calvadosen får meg til å føle meg alkoholisert, selv om jeg prøver å mane fram champagnenytende livskunstnere som sitter der i morgenkåpen med glasset, og sanger som ”blå castello midt på dagen, med portvin til”, eller hva det var.
Men det er sommer, rosene blomstrer. Så nå får du jaggu ha det bra. NÅ. Du kan være hjemme så mye du vil, og du kan gjøre akkurat hva du vil. Du MÅ ikke sitte her og drikke calvados, det må du ikke, men nyt sommeren og dagen, da, i hvert fall. OK?

Ok.