Den store vinterreisen 3 – Fjell sett fra togvinduet og Blåtime i Åndalsnes

På turen fra Lillehammer til Åndalsnes var det plassbilletter og nå ble det en ordentlig reise. Eneste minus var toglyden. Det hørtes ut som vi kjørte buss, med giring og alt. Det var antagelig et dieseldrevet tog, ikke strøm. Men det blir jo mye tog hjemover, så jeg skal nok få høre den rette toglyden også.
Det begynte flatt og med mye gran langs togbanen, så ble det masse flotte furutrær og bjørk og det ble ganske kupert. SÅ kom fjellene, og det var fantastisk flott å kjøre tog i et sånt landskap.


Tok noen bilder med mitt nye, snertne kompaktkamera (Panasonic Lumix LX5), men jeg syns ikke dimensjonene på fjellene blir rettferdig gjengitt. De var vel for nærme toget, kanskje.



Vi var i Åndalsnes klokka 16. Åndalsnes er et lite sted som ligger vakkert til, omgitt av fjell på alle kanter og en fjordarm. Vi har utsikt til en fjelltopp fra hotellrommet som minner om sukkerbiten i Rio de Janeiro. Går jeg til vinduet ut i gangen, er det jammen et sånt fjell til, som ruver opp rett bak husene. Klokka er snart 7 på morgenen, og den hvite fjelltoppen begynner å komme til syne igjen nå. All natur og himmel ble helt borte i mørket i går. Jeg følger med på det nå, her fra hotellsenga som vender mot et stort vindu. Snart kommer grålysningen.





Dette bildet av fjellet og byen tok jeg før alt ble slukt av mørket i går kveld.

Den store vinterreisen 2 – På toget til Lillehammer

Første etappe, Lier–OsloS gikk bra. "Det ser ikke ut som vi skal på samme reise" sa Knut da han så bagasjen min. Han har bare en liten bag, mens jeg har en STOR tung bag og en veldig tung ryggsekk. Tappert sa jeg nei takk når Knut tilbød seg å ta bagen min, men etter tretti sekunder lot jeg ham få den. Etter litt venting gikk vi på toget til Lillehammer, og heldige oss: et helt dobbeltsete til vår disposisjon! Altså fire seter. Den store bagen går i hylla over oss, mens resten vil jeg ha tilgjengelig: mac, bøker, boller, aviser, tegnesaker m.m. Lykken er dessverre kortvarig. En dame på min alder spør om det er ledig, Knut svarer blidt at det er det. Jeg mener ikke at han ikke skulle det, altså. Men nå ble turen straks litt mer ordinær, bare en vanlig togtur der jeg prøver å se andre steder enn på motpassasjeren, og jeg vil i hvert fall ikke komme i prat med henne. Hun får ikke komme inn i min sfære, nei. Hun strikker, spiser banan og drikker kaffe, og ser ut. På motsatt side er et også et dobbeltsete. På forrige stasjon kom det en dame inn med en hund og et hundebur og var sur. "Dette er en plass som er satt av til folk med hund" kunngjorde hun. Damen som satt der beklaget så mye, flere ganger, og pakket sammen så godt hun kunne alle tingene sine, mens hundedamen klagde og klagde. Jeg ble sur jeg også, og sa ganske høyt at det er jo ikke forbudt å sitte der, da, og damen hadde jo flyttet seg med en gang. "Ikke hiss deg opp nå, Mona" sa Knut. Men det er gratis internett her. Det står på alle stolsetene. Veldig tregt riktignok. Knut mener det er fordi toget går så fort. Han vet om at jeg blogger nå, og har allerede begynt å bli mye morsommere i replikkene. "Den bloggen kan jo skade meg, vet du, sier han. Hvis jeg skal søke jobb som jagerpilot, f.eks. Da kan det hende jeg ikke får jobben når de ser at jeg er nervøs for å dra på denne reisen". Jeg svarer ikke, bare noterer det her. Nå orker jeg ikke skrive mer. Det blir nok mer dramatisk etter hvert, for de som synes at en reiseskildring fra toget til Lillehammer er litt kjedelig.

Den store vinterreisen 1 – avreisen

I dag reiser vi. Jeg våkna klokka 5, så klart. Visste at jeg kom til å gjøre det. Jeg spratt opp og gikk rett på badet og begynte å fylle badkaret med varmt vann. Ha! Slem som jeg er, håpet jeg at Marit kom til å få en kald dusj som hevn for sist jeg skulle ut å reise. Da fikk jeg et iskaldt bad fordi Marit hadde dusjet veldig lenge. Når Marit kom opp for å si ha det før hun dro på jobb, spurte jeg om hun hadde dusjet. Hun flakket med blikket – og sa nei. "Jeg dusja i går kveld". "Ok", sa jeg skuffet.
Flink og økonomisk laget jeg matpakke til oss, pakket de siste tingene, og nå er klokka 8.15. Katten Bob går urolig rundt og snuser på bager og kofferter. "Jeg er nervøs, jeg" sier Knut. Vi skal gå herfra klokka 9. Tog til Oslo. Derfra tog til Åndalsnes, der vi skal overnatte før vi reiser videre til rom 47 i Ålesund. Rom 47 er et Snøhetta-innredet lite fyrtårn ytterst på en molo. Hvis jeg kommer på nett igjen, skal jeg fortelle mer etter hvert.