Er gutter bare gutter og jenter bare jenter?

Jeg prøver å få liv i bloggen min... Det er skummelt å stå fram med meninger om ting, men det kan være greit å ha en luftekanal et sted. For eksempel mener jeg veldig mye om Eias teite program "hjernevask" etter å ha sett første episode. Hva er det den mannen egentlig driver med?? For oss som har problemer med å skille sak og person er det stor fare for at han vil være mye mindre morsom heretter.

Og det er jo ikke bare han. Han har en gjeng med på laget, der Bjørn Vassnes med dårlig skjult støtte av Klassekampens redaktør har spilt en viktig rolle en god stund. Klassekampen er Norges beste avis, bare så det er sagt, men til tross for det har jeg nesten vært på nippet til å si opp abonnementet flere ganger pga den såkalte vitenskapsjournalistens mange framstøt for egne synspunkter i sin faste spalte, der evolusjonspsykologi står i sentrum.

De har lansert idéen om at det skal foregå en kamp i hele Norge mellom de som mener at forskjellen mellom gutter og jenter først og fremst er genetisk betinget, og de som mener at forskjellen mellom kjønnene er kultur- og miljøbetinget. Av disse skal den første gruppen være et lite, undertrykt mindretall som nesten aldri kommer til orde.

Jeg vil si at jeg ferdes i kretser av folk med forskjellig bakgrunn og tilhørighet, både lavt og høyt utdannede. Selv er jeg passe utdannet og kommer fra arbeiderklassen. Jeg har alltid interessert meg for dette med kjønn, og hvorfor vi gjør de valgene vi gjør. Men det har veldig sjelden vært tema i noen sammenhenger hvor jeg har ferdes, og der hvor jeg har sitert Simone de Beauvoir og sagt man ikke fødes som kvinne eller mann, men at man blir oppdratt som det, mener så godt som alle at jeg er helt på jordet. Dette tror jeg er ganske representativt. Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i den virkeligheten som beskrives av Eia , Vassnes og co.

Den gjengse oppfatningen er etter min mening at forskjellen mellom mann og kvinne først og fremst er biologisk, men at man selvfølgelig påvirkes av miljø og kultur. Dvs akkurat samme oppfatning som Eia og co mener de må slåss med nebb og klør for å få aksept for. Jeg får veldig inntrykk av at Eia og Vassnes til daglig befinner seg i korridorene utenfor kjønnsforskernes kontorer der de hisser seg noe voldsomt opp over hvilken makt og påvirkning kjønnsforskerne har her i landet. Jeg ser dem for meg!

Eia og co prøver å skape et inntrykk av kjønnsforskerne er uinteressert i biologi. Jeg kunne også sagt at jeg er uinteressert i biologi – i denne sammenhengen. Da ville Eia sagt HA! Der ser dere! Hvis han hadde klart å komme seg ut av bobla si, ville han ha skjønt at det ikke betyr at jeg ikke mener det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men at jeg etter en oppvåkning på syttitallet en gang begynte å spekulere på om det kanskje fantes andre forklaringsmodeller, i tillegg til den biologiske, på hvorfor vi blir som vi blir. (Eia har tydeligvis gått den andre veien)

Og det er det som utgjør den nye, moderne forskningen på kjønn, og det er den forskningen som virkelig har noe å forske på, og å bevise. Den forskningen som har hatt biologiske forskjeller som utgangspunkt har til alle tider vært den som har preget oss. Derfor kan man litt sleivete også kalle det gammeldags forskning.

Det som er interessant for meg, er å vite hvilke muligheter jeg har, ikke hvilke begrensninger som finnes. Derfor synes jeg det er så usigelig kjedelig med forskning som absolutt skal bevise at hvis man tilhører et bestemt kjønn så er man predisponert for en haug med ting. Jeg ser så klart at mannen min er både større og sterkere enn meg, men jeg så også kroppen til Marit Bjørgen på tv her en kveld, og jeg tror forskjellen mellom henne og meg er enda større enn mellom meg og mannen min.

Det finnes mange slags menn og det finnes mange slags kvinner. Hadde det vært lagt mindre føringer på hvordan vi skal være, er jeg sikker på at mangfoldet hadde vært mer synlig. Veien til et samfunn uten kjønnsfordommer er lang og kronglete, men dit vil jeg.

Alt dette til tross, synes jeg denne snutten om forskjellighetene er ganske søt, da:

http://www.youtube.com/watch?v=YIwWS2atEmc

hijab

Helt enig i at forbud mot bestemte klesplagg er lite lurt. Enten plagget er et symbol, et tegn eller har en praktisk funksjon. Om det er det ene eller andre er uansett vanskelig å avgjøre for andre enn den som bærer plagget. For samme person kan ett og samme plagg være både symbol , tegn eller praktisk. Ta for eksempel lua og ungdom. Den kan være et symbol og tegn på opprør, selvstendighet, eller moteretning, eller den skal beskytte mot kulde eller skjule et ustelt hår eller håpløs frisyre. Eller en vane og en trygghet. Akkurat det samme gjelder selvfølgelig for bruk av hijab. Og vi må også tenke på at symbolverdien kan variere, både for den enkelte, mellom personer og mellom grupper.
Når småjenter bruker hijab, er det en sak mellom dem og foreldrene, enten de går med det frivillig eller ikke. Å tvinge barn til å gå med bestemte klær, eller til å la være å gå med bestemte klær tror jeg er noe alle foreldre gjør nesten hver dag. Uten at noen bryr seg med det. Det må til.
Jeg leste et sted at en jente sa at de andre barna ble mindre slemme mot henne når hun begynte med hijab, så kanskje det kan gi en trygghet også, når man allikevel ser så annerledes ut enn flertallet?

Når Frp vil forby hijab i skolen er det neppe fordi de er så opptatt av jentenes ve og vel. Vi vet jo alle at de helst ikke ville se dem her i det hele tatt, og retter søkelys mot alt som kan oppfattes som negativt. Når SV vil forby hijab, tror jeg det er godt ment. Når AP vil la kommunene bestemme, er det for å ikke tape posisjoner.

Jeg ville ikke bli forstyrret av hijab under uniformsluene, heller. Tvert imot. Uniformsluene er vel symboltunge så det holder og kan trenges å mykes opp. Skjønner ikke helt forskjell på kassadame og konduktørdame når det gjelder det. En viss variasjon er vel uansett tillatt i de fleste etater. F.eks. kan vel kvinner velge mellom skjørt og bukser? Hva er problemet? Jeg tror at hijab i de fleste tilfeller ikke blir brukt for å demonstrere, men at det er en integrert del av en levemåte. Lytt til kvinnene som bruker hijab, og du får mange historier.
En helt annen sak er når kvinner kaster hijaben selv. Retten til å gjøre det ville jeg selvfølgelig støtte opp om!
Kierkegaard sa noe sånt som at hvis du vil ta et menneske til et nytt sted, må du først finne henne der hvor hun er. Det er ikke lett, men det tror jeg på.