Den store vinterreisen 5 – Trondhjemsfjorden

Norges vakreste fyr: Kjeungskjær. En gang et familiefyr, nå fjernstyrt fra land.

Vi ankom Trondhjem kl 6 i dag tidlig uten at jeg merket noe til det. Hurtigruten tuter visst bare i det tidsrommet som folk flest er våkne, og det er jo sympatisk, for den tuter nemlig veldig høyt. Er det et annet ord for når skip tuter? Jeg lurer på det, men kommer ikke på det. Vi tilbragte mesteparten av tiden i går i panoramarommet, som jeg velger å kalle det, for det er helt foran på skipet og har store vinduer forover og på sidene. Der er det masse små sittegrupper og dempet belysning så man skal kunne se ut uten å bli forstyrret av reflekser. Og det rare er at det er så stille. Båten glir ut og inn i fjordene i 15 knops fart, og vi hører ikke noe til maskinen! Det er som om vi seiler. Og hvis vi ikke vil at alle skal høre hva vi sier, må vi nesten hviske. Men det var en taletrengt tysker der som ikke hvisket. Vet ikke om det var Derrick eller Harry Klein, men det var en god repetisjon i tysk: -Selbstfürständlich, sitzen sie bei uns, bitte! -nein, -ja, -ah, meine kamera! Ich vergesst alles möglich!

Under landligge i Kristiansund fikk vi en etterlengtet melding fra Rikshospitalet om at Sondre har kommet til verden! Nytt barnebarn, altså, som Knuts datter har ordnet! Jippi!!!

Knut gikk i land i Trondhjem, for her skal vi være noen timer mens turistene drar til Nidarosdomen. Det orket ikke vi være med på. Knut er tilbake nå, og forteller at han gikk langt i et goldt havneområde og har sett Rema 1000.

God frokost. ”Fri bordplassering” sto det, men et utenlandsk par hadde tatt bordet vårt når vi gikk for å hente kaffe og juice til frokosten, som vi allerede hadde satt på bordet. Jeg ble først redd for at det var et turistpar som ville være sosiale med noen norskinger på morgenkvisten, men de sa at ”it was their table, it had their number on it”. Jeg sa, sorry, we will find another table. Gadd jo ikke lage noe bråk ut av det. Må holde ved like Knuts syn på meg som ”grei og lettvinn å reise på tur med”. Tegnet litt i dag med pastell. Skjulte hva jeg holdt på med så godt jeg kunne i panoramasalongen, redd for å stikke meg ut. Jeg var sulten kl 16, men Knut syntes det var alt for tidlig med middag og ga meg en drink og et beger med peanøtter. -Det hjalp, sa jeg. -Det synes jeg også, sa Knut, hva han nå mente med det. Jeg hadde jo ikke skriki etter mat akkurat. NÅ trur jeg at jeg de etterlengtede bølgene er her, så nå må jeg finne ut hvor livbåtene og redningsvestene er. Kapteinen har varslet mye vind og krenging. "Folla kan være trollat når sørvesten står inn" har en kaptein sagt, sier Knut. Nå er det sørvestlig vind. I 1962 forliste hurtigruta her, og 41 mennesker mistet livet!
Jeg sov en times tid i vinden, så ble jeg vekket til baccalao og akevitt! Krus med Knut i Nordsjøen er flott!
Bildene er tatt mens vi gikk ut Trondhjemsfjorden :
Jeg publiserer nå, og legger til bilder etter hvert som jeg får det til. Man får en times tilgang av gangen, og det går i ca. 2,5 knops fart, og det er visst for sakte for bilder.



Munkholmen



Kapteinen manøvrerer i trangt farvann. Her ville en nervøs keiser Wilhelm overta styringen en gang en los skulle ta skipet hans gjennom Stoksundet, som bare er 42 meter bredt. "Det hjelper ikke om du er keiser, sa losen, her er det jeg som styrer", skal losen ha sagt. Han fikk siden en gullklokke av keiseren.



Inntrykk fra havgapet i Trondhjemsfjorden















Erindringsbilde fra Romsdal