Den store vinterreisen 6 – til Bodø-fra Bodø

”Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. Bakgrunnen for bombingen vites ikke med sikkerhet. To teorier eksisterer. En teori går på at bombingen var ren terrorbombing for å skape frykt og senke motstandskampen. En annen teori anser bombingen som et ledd i kampene om Narvik.” Wikipedia



Det er heldigvis fred her nå. Knut kom akkurat tilbake etter en sondering i havneområdet og nærmeste bebyggelse. Vi kommer jo tilbake hit i morgen natt med ”Nordstjernen” fra Harstad, og da skal vi til et hotell i sjøkanten et sted, før vi tar toget sørover.




Vi har hatt mange timer på sjøen i dag, med klarvær og nesten blikkstille i perioder. Utaskjærs var det jo en del vind, men den kommer fra øst og da er ikke bølgene så digre som når det blåser mot land for da har jo bølgene hatt lenger vei på å bygge seg opp. Dette har Knut lært meg, den gamle ulken.







Vi passerte polarsirkelen i dag, og i den anledningen kunne man kjøpe champagne til frokost, for å skåle med når vi krysset sirkelen. Vi gikk og spiste ca 8.15, og satt med glassene foran oss til ca 9.30 og ventet på at de skulle kunngjøre øyeblikket. Men det de kunngjorde var, my ladies and gentlemen, at vi krysset polarsirkelen kl 8.00!
Det er visst ikke alt vi får med oss. Vi tømte glassene i en slurk, spiste jordbæret som var oppi, og gikk til plassene ”våre” i panoramarommet. Knut gikk før meg og hadde blitt helt satt ut når noen andre satt der vi skulle sitte. Men før jeg kom tilbake hadde de visst gått, og alt var i skjønn orden igjen. Nesten, i alle fall. Knut hadde nemlig satt seg på min plass! Jeg var ikke sikker på om det var ment som en provokasjon, en forglemmelse, eller bare en tilfeldighet. Jeg rigget meg til på den andre stolen som sto inntil vinduet, for jeg må jo sitte ved vinduet for å ta mine latmannsturistbilder gjennom ruta (jeg tar ”ordentlige” bilder også, altså, fra øvre dekk). Men da satt jeg jo mot seileretningen. Veldig ubehagelig. Så da flyttet jeg meg til stolen ved siden av Knut, som var langt fra vinduet, mens jeg slet med å se uanfektet og like blid ut. Så kom det et motiv forbi, noen fine sjøhus, som jeg var hjelpeløst vitne til forsvant ut av synsfeltet. Så kom det noen til, og da ba jeg Knut ta bilde for meg. Han tok selvfølgelig bilde av feil hus, og da spratt jeg opp og fikk tatt riktig bilde i siste liten. Han tok hintet, og fornøyd sitter jeg nå i min stol.




Nå forlater vi Bodø, og jeg skal opp på øvre dekk for å fotografere. Er redd det har mørknet når vi kommer til Lofoten, så jeg må henge i nå. Knut fabler om at vi skal prøve stampen oppe på dekket i kveld. Vi skal i allefall spise en bedre middag og åpne nr 2 av de edle vinflaskene vi hadde med oss i dag. Kanskje vi skal prate med noen andre turister til og med, og slå oss løs noe skikkelig!